Hosted and sponsored by


Introduksjon til buddhismen

For 2550 år siden hadde den historiske Buddha unike muligheter til å overlevere sin Lære. Født inn i en meget høyt utviklet kultur, var han i høy grad omgitt av begavede mennesker. Etter å ha nådd opplysning, delte han sine metoder for å oppdage sinnet i 45 hele år. Dette er grunnen til at Læren hans, kalt Dharma, er så enormt omfattende. Kanjuren, Buddhas egne ord, består av 108 bind innholdende 84.000 nyttige læresetninger. Senere kommentarer til disse, Tenjur, utgjør ytterligere 254 like tykke bøker. Slik blir Buddhas siste vurdering av sitt liv forståelig:

Jeg kan dø lykkelig. Jeg har ikke beholdt en eneste belæring i en lukket hånd. Alt som kan være til nytte for dere har jeg allerede gitt.

Hans aller siste utsagn plasserer buddhismen på siden av det som ellers kalles religion:

Nå, tro ikke mine ord fordi en Buddha fortalte deg, men undersøk dem grundig. Vær et lys for deg selv.

Slike utsagn viser den praktiske tilnærmingen til buddismen som er ment for det virkelige livet. Når folk spurte Buddha hvorfor og hva han underviste, svarte han:

Jeg underviser fordi dere og alle mennesker søker lykke og forsøker å unngå lidelse. Jeg underviser hvordan tingene er.

Å forstå hvordan tingene er, er nøkkelen til all lykke. Buddha selv er både lærer, eksempel, beskytter og venn. Han hjelper alltid mennesker til å unngå lidelse og til å gå inn i en tilstand av økt lykke i tillegg til å forløse og opplyse andre.

Kilde: Buddhist.no

Buddhistisk meditasjon
Meditasjon er en måte å arbeide med sinnet på, som ikke er forbeholdt buddhismen. Mange religioner og spirituelle retninger har i århundrer brukt meditasjon som en metode til å oppnå større konsentrasjon og selvinnsikt. Da de forskjellige religioner har forskjellige mål, er metodene også forskjellige. Innen for buddhismen finnes det også mange måter å meditere på, men målet for alle buddhistiske meditasjoner er alltid det samme : Å erkjenne sinnets natur. På tibetansk heter meditasjon ”gom”, som betyr å gjøre eller øve seg , hvilket vil si at man øver seg på å iaktta sinnet og det som foregår i sinnet, uten å knytte seg til de tanker og følelser som naturlig oppstår. Buddhistiske meditasjoner skal således forstås som praktiske øvelser som kan berolige sinnet og føre til en direkte erkjennelse av det.

Beroligende meditasjon og innsiktsmeditasjon

Meditasjoner kan grupperes på flere måter. En av måtene er å inndele dem i to hovedgrupper, som henholdsvis beroligende meditasjon (sanskrit: shamata) og innsiktsmeditasjon (skt. vipassana). Til forskjell fra andre religioner er begge former for meditasjon tilstede i enhver buddhistisk meditasjon, så her kan de også omtales som forskjellige faser i meditasjonen. Målet med den beroligende fase av meditasjonen er å gjøre sinnet mer fredelig ved å øke konsentrasjonen og skape større avstand til våre følelser. Når vi ikke lenger er i våre følelsers makt, kan vi i høyere grad selv bestemme hvordan vi vil handle og dermed bevisst skape gode betingelser for fremtiden. Ved den beroligende del av meditasjonen bruker man en ytre gjenstand til å fastholde oppmerksomheten. Det kan være en flamme av et lys, et bilde eller man kan følge åndedrettet som kommer og går ved spissen av nesen. Tanker og følelser fortsetter naturligvis å oppstå, men i stedet for å følge dem, gir man slipp på dem og ser dem forsvinne igjen. De beroligende meditasjoner kan gi en ro og klarhet som er nødvendig for å arbeide videre med sinnet, men de kan ikke endre ved de faste forestillinger om oss selv og verden omkring oss, som hindrer oss i å nå den fulle erkjennelsen.

Den andre del – innsiktsmeditasjonen – er de meditasjoner som fører til opplevelsen av tomhet. Innsikt skal således ikke forstås som en intellektuell forståelse, men som en umiddelbar og intuitiv ”aha”-opplevelse. Det vil si at man i meditasjonene søker å bryte sine vante forestillinger om verden og seg selv, idet man ikke kun søker de enkelte ”aha”-opplevelser, men en direkte og varig innsikt, hinsides begreper, navn eller ideer. Innsiktsmeditasjonen kan gjøre oss i stand til å forstå sinnets natur gjennom en analyseprosess, hvor man eksempelvis bruker logiske setninger til å gjennomtrenge sine vanemessige forestillinger. Man kan også anvende gåter, som ikke umiddelbart gir noen mening, idet det viktigste ikke er svaret, men den innsikt man får underveis. En forståelse av sinnet kan også oppnås gjennom en direkte, ikke-begrepsmessig tilgang i det som kalles formløs meditasjon, hvor man prøver å hvile i det som er, uten å fastholde oppmerksomheten på noe bestemt. Beroligende meditasjoner og innsiktsmeditasjoner brukes på alle de tre veier (den lille veien, den store veien og diamantveien) og det er som sagt karakteristisk for buddhistiske meditasjoner, at begge former er tilstede i hver eneste meditasjon.

Kilde: Buddhist.no

Hva kan Buddhas Lære tilby de vestlige samfunn?

Virksomme midler som fører til umiddelbar erfaring av sinnet, svarer Lopøn Tsechu Rinpoche, en av de mest erfarne lærere innenfor tibetansk buddhisme. Buddhas Lære er som en diamant. Dens vesen er uforanderlig, men likevel stråler den i sitt underlags farger. På samme måte tilpasser Læren seg de enkelte lands betingelser uten å tape innholdet sitt . Belæringene ble først formidlet i 1500 år i India, deretter ytterligere i 1000 år i Tibet. Som bl.a. de store kursene i Phowa (å dø bevisst) viser, er Diamantveiens midler så virksomme blant Vestens utdannede og selvstendige mennesker som noensinne.

Hvem var Buddha?

Buddha ble født for omkring 2550 år siden i Nordindia. I dyp meditasjon og etter lang tids søken, erkjente Buddha sinnets natur. Læren hans, som gjør en selvstendig, glad og kjærlig, er en viktig religion i store deler av Østasia. Siden syttiårene har den overbevist og begeistret et stadig stigende antall mennesker i Vesten.

Hva inneholder Buddhas belæringer?

Buddha forklarer hudnært og i overensstemmelse med livet, hva som i siste instans er virkelig, og hva som er betinget. Denne forståelsen muliggjør opplevelsen av varig lykke. Buddhismen kjenner ikke til dogmer og tilrår å stille spørsmål om alt, til man er fullt ut overbevist. Ved hjelp av egnede meditasjoner blir det forståtte til egen erfaring. Buddha gav dessuten viten og midler til å fastholde det oppnådde bevissthetsnivået.

Hva er Karma?

Karma betyr årsak og virkning og ikke skjebne. Enhver er ansvarlig for sitt eget liv. Forståelsen av dette muliggjør en bevisst oppbygging av inntrykk som fører til fremtidig lykke fremfor lidelse. Nyttig karma, som ennå ikke er modnet, styrkes gjennom Diamantveiens kraftfulle midler, på samme måte som skadelig karma svekkes.

Hva er meditasjon?

Innenfor buddhismen betyr meditasjon ubesværet væren i det som er. Denne tilstanden oppnås ved beroligelse og fastholdelse av sinnet, eller gjennom arbeid med kroppens indre energier og de lysformer mange kjenner fra den tibetanske kunsten. Mest virksom er imidlertid en stadig opplevelse av ens egen buddhanatur, Mahamudra, ikke bare under meditasjon, men i alle livets erfaringer.

Hva betyr befrielse og opplysning?

Ved befrielsen erkjenner man at kropp, tanker og følelser er i stadig forandring og derfor ikke kan utgjøre et virkelig jeg. Med den innsikten føler man seg ikke lenger som skyteskive for verdens lidelse. Opplysning (full erkjennelse) er neste skritt, det endelige. Her gjennomstråler sinnets klare lys enhver erfaring. Det finnes ikke lenger noen atskillelse mellom oppleveren, det opplevde eller opplevelsen selv. Her befinner sinn og legeme seg hele tiden i den høyeste fryd, og alle evner oppstår ubesværet og av seg selv.

Hva skiller de buddhistiske retningene?

Buddha underviste tre forskjellige slags mennesker. De som ønsket å unngå egen lidelse, fikk forklart årsak og virkning. De som var nådd så langt at de ønsket å gjøre noe for andre, hørte belæringer om medfølelse og visdom. Hvis folk hadde sterk tillit til sin egen buddhanatur, viste Buddha seg som former av energi og lys, eller han formidlet sin innsikt i sinnets vesen gjennom de høyeste belæringer kalt Mahamudra. Det første av disse nivåene heter i dag den Lille Vei eller Theravada, det neste den Store Vei eller Mahayana, og det høyeste, Diamantveien eller Vajrayana. Forskjellige Diamantvei-belæringer overleveres av Ch'an -, Zen - og Shingon -skolene i Kina og Japan. I Tibet holder Sakya - og Kagyu -linjene både den gamle og den nye overføringen av denne viten.

Belæringenes Hus

Figur av 'Belæringenes Hus' - forklaring av den Buddhistisk praksisens vei

Kilde: Buddhist.no